|
Kjære alle sammen, men mest av alt kjære til alle pikene
her i kveld. Jeg må først og fremst få lov til å si
tusen takk for at jeg får lov til å stå her og gjøre
stas på dere.
Noen av dere lurer sikkert litt på hvorfor akkurat jeg står
her og holder en ode til kvinnene, akkurat det har jeg ikke noe spesielt
godt svar på. Det jeg imidlertid kan skilte med er en tilnærmet
livslang interesse for jenter, noe jeg faktisk har til felles med stort
sett alle andre gutter her i kveld også – jeg er i hvert
fall ikke bekjent noen unntak… For å illustrere nettopp det
skal jeg sitere en samtale en liten gutt prøvde å holde
gående med en enda mindre gutt.
Samtalen forløp slik:
- Hvor gammel er du?
- Vet ikke.
- Er du tre eller fire?
- Vet ikke.
- Liker du jenter?
- Nei.
- Da er du tre!
Så som dere skjønner, det er ikke noe tull, dette har vi tenkt på lenge…
Hvis jeg med pistol mot hodet måtte navngi talen min, måtte
det bli ”Et
jentehjem”. Dere er alle sikkert kjent med det o så store Ibsen-verket
Et Dukkehjem, hvis store misjon både var og ble en kvinnefrigjøringsgreie.
Måten dette ble gjort på var å skildre en stilisert verden
der mannen var alt, og kvinnen ingenting – denne utopien skal jeg ikke
hefte meg ved særlig lenge, annet enn at rollene kan synes å være
noe byttet på…
For et jentehjem er historien om kvinnen, mannen og tilværelsen – fra
et mannlig perspektiv.
Det var en gang for veeeeldig lenge siden at det kun eksisterte tre vesener på jorden.
Kvinnen, mannen og kvinnens alter ego; slangen. Disse tre levde lykkelige som
få (glem for øyeblikket at de også var de eneste) i en gigantisk
frukthave, med en buldrende stemme som daglig ga uttrykk for at eplene på det
fineste treet skulle man holde seg langt unna. Det som imidlertid skjedde var
at kvinnen og hennes alter ego slangen, slo hodene sine sammen og fucka opp hele
dealen. Kvinnen spiste den forbudte frukten, og fikk til alt overmål lurt
mannen sin til å gjøre det samme. Resultatet var at det lykkelige
paret ikke var så lykkelige lenger, de ble nemlig kastet ut av frukthaven,
også kalt paradis, for alltid.
Men det er ikke alt; begrepet forbudt frukt fikk utrolig nok både
en helt ny betydning og form etter dette, og er den dag i dag noe kvinnen
besitter og
som vi menn bare kan drømme om dersom vi ikke er flinke og føyelige.
Ironi har nok for mange av dere fått en ny betydning nå…
I litt nyere tid; nærmere bestemt vikingtiden, hadde kvinnen fortsatt nærmest
en overnaturlig innflytelse over mannen, og mannen en nærmest overnaturlig
respekt for kvinnen. Vi smykket dere opp med gigantiske nøkkelknipper
som tegn på deres status og vår hengivenhet, og vi lot dere kjøre
oss i grøfta med såkalte holmganger; der konseptet var at kvinnen
oppnådde sin sårt tiltrengte selvbekreftelse ved at to men kjempet
til den ene døde og den andre ble invalid.
Ettersom tiden har gått, har vi menn kontinuerlig gjennomgått utrolige
anstrengelser for å gjøre kvinnene våre lykkelige og føyelige.
Det er ikke så mange tiår siden tradisjonen med å ta seg prostituerte
før ekteskapet døde ut. Grunnen til at mannen gjorde dette var
i et desperat og altomfattende forsøk på å gjøre den
kvinnen man senere skulle ekte mest mulig lykkelig mellom lakenene. Se på det
som en serie med prøvekjøringer, før den store oppkjøringen
bryllupsnatten – ikke et adspredelsesbehov slik dere lenge har blitt vranglært
til å tro.
Som dere sikkert skjønner, har ikke situasjonen bedret seg med årene.
Per dags dato har vi for eksempel innført likestilling; en likestilling
som gir våre kvinner innpass på vårt territorium, mens de gamle
tradisjonene med posebæring, veskebæring, ja faktisk, til og med
bæring av damer eier livets rett i beste velgående. Vi treffer på damer
i styrerommene, damer i sjefsstillinger, ja kort sagt, dere er over alt for tiden – til
og med på hoppkanten!
Det flotte med alt dette er imidlertid at vi også finner dere
ved siden
av oss når vi våkner opp, med klærne på gulvet og med
75% av sengeplassen.
Dette er for dette vi virkelig må takke!
Avslutningsvis vil jeg ønske dere lykke til med lovende fremtider, og
all lykke på deres vei på toppen av oss gutter. Jeg har også,
på vegne av alle oss menn her i kveld, gi dere et råd, kanskje snarere
en trøst:
Som Ian Fleming sa det, mannen bak James Bon, og til alle dere som er redde for
alderdommen og forfall; ”at eldre kvinner er best, fordi de tror de gjør
det for siste gang”
Dermed gjenstår kun èn ting….
Gutter: Det dere nå skal gjøre, er å snu dere mot deres
borddame se denne dypt inn i øynene, dere skal så, mens dere holder
det dype blikket, gripe vinglasset deres med høyre hånd og damens
venstre hånd med deres venstre hånd, de av dere som fortsatt henger
med, skal så føre damens hånd mot dere egen munn og på en
sømmelig avstand gi den et diskret nuss, ikke noe vått slafs,
før dere varsomt legger hånden tilbake der dere fant den, reiser
dere, fortsatt med vinglasset i hånden, og utbringer: DAMENES SKÅL!!
|
