Min Edamer!

Det ligger i sakens natur at en tale som denne skulle være en 3-4 minutters hyllest til Quindernes pris og ære. Og det er jo slett ikke vanskelig. For dere er jo så skjønne og så intelligente, så inspirerende og motiverende, så fristende og begjærlige, så nyttige og behagelige…. ja slik kunne vi rent ut fortsette i minst 4 minutter. Men ville dere tåle det? Dere ville trolig ikke være til å være sammen med resten av kvelden, der dere hadde svevet oppe i skyene, og kanskje ikke landet før midt i neste uke. Og det kunne jo vi herrer slett ikke tåle, for vi skal jo more oss og ha det gøy denne kvelden. Jeg har iallfall lyst til å danse, og da er det jo unektelig en fordel at begge svever like høyt over dansegulvet.
Vi menn begynner jo tidlig å interessere oss for dere kvinner, noe denne historien kan bekrefte:
En liten gutt forsøkte å få kontakt med en enda mindre gutt.
Samtalen forløp slik:
- Hvor gammel er du?
- Vet ikke.
- Er du tre eller fire?
- Vet ikke.
- Liker du jenter?
- Nei.
- Da er du tre!

Og senere blir vi jo bare mer og mer besatt og betatt av deres magi - og former. Inntil vi en dag blir fanget i et eller annet skap.
Noen av oss fanges i ekteskapet, andre fanges i samboerskapet. De heldigste av oss fanges inn i særboerskapet. Men uansett får vi fort vite hvor skapet skal stå. ……….
Det er sagt at ekteskapet er den eneste dom på livstid som ikke blir forkortet på grunn av god oppførsel.

Og mange som sitter inne i skapet lengter til utsiden, og mange som sitter på utsiden vil så veldig gjerne inn. Man kan kanskje si som Samuel Johnson; "Ekteskapet har mange plager, men sølibatet ingen gleder"!
Men hva kommer det så av at noen av oss som sitter inne i skapet noen ganger ønsker oss en tur på utsiden?

Det er jo nemlig ikke alltid slik, til tross for de gode forutsetningene, at vi menn føler denne intense begeistringen. Og skulle vi begi oss inn på noen analyse av årsaken til denne naturstridighet, så vil vel jeg personlig skjele til John Gray som frimodig hevder at kvinnen er fra Venus, og mannen er fra Mars. Og det er jo et håpløst utgangspunkt for en god kommunikasjon. For når dere kvinner sier en ting, så mener dere ofte noe helt annet, og vi menn forstår noe tredje. Og skulle vi falle i den fristelse å tro at vi kunne lære noe av dette, oppdager vi fort at når vi innbiller oss at vi har oppfattet codex'en og triumferende tror vi har skjønt budskapet til tross for dets diffuse innhold, så oppdager vi bare at den har endret seg, og gjelder ikke lenger.

Og så er det dette spørsmålet om hva som er viktig. Kvinner er opptatt av om man har tennissokker og ikke joggesko, eller om man har joggesko og dress, eller om fargen på slipset helt matcher skjorten OG dressen. Sukk… Mens vi gutta er opptatt av hvor store utringningene er!

Og kvinnene er opptatt av om bordet er riktig dekket, og om gaffelen ligger der den skal, slik den skal, og om servietten er pent brettet…. mens vi gutta lurer på hva vi får å spise, og om maten kommer snart….

Livet er en gamp, som merra sier……

Men, så er det da ikke vår skyld, og så er det da ikke deres skyld alle disse misforståelser og forskjeller, men disse håpløse planetene…….

Og til tross for alt dette er vi likevel glad i dere, og elsker dere over alt på jord! Dette skyldes kanskje, om vi skal tro Nietzsche at det er to ting som et virkelig mannfolk liker - fare og lek; og vi liker kvinnen best, fordi hun er det farligste av alle leketøy.

Eller vi kan istemme fra Knut Hamsuns Sult:

"Vakker? Hun var deilig, hun var syndig søt! Øyne som råsilke, armer av rav! Bare et enkelt blikk av henne var forførende som et kyss, og når hun kalte på meg, jog hennes stemme meg som en stråle av vin like til hjertet."

Mine herrer!

For å vise hvor høyt vi setter disse våre kvinner, og hvor meget vi akter og ærer dem, vil jeg få be dere om å gjøre følgende:

• Snu deg rolig mot høyre, og dersom du er av de heldige som har en borddame, vil du få øye på en inntagende og vakker skikkelse.
• Grip nå hennes høyre hånd, og
• se henne dypt inn i hennes nydelige øyne, og mens du ser henne dypt inn i øynene;
• før hånden hennes rolig mot munnen (din munn ja), og lag en liten kysselyd når du synes hånden er nær nok.

Og, så må jeg få be dere mine herrer om å reise dere, løfte deres glass til det 7nde ribben (det er det nest nederste som du kan kjenne), og sammen med meg, mens du beholder øyekontakten med den skjønne, synge følgende hyllest til alle de praktfulle eksemplarer av arten vi har rundt oss her i dag!

Å - dette skal være Damenes skål - hurra